Talienir

I – Gjeld og tilgivelse

Telchar føler at han må ettergi Tristans gjeld, og ber om hans tilgivelse for å ha stjålet Wolff-Haelyn smykket. ”Det måtte gjøres, og det føltes riktig.”Fairfield har nå to måneder på seg til å sette opp en arme, og marsere til Ghoeried. Greven er den eneste som kan mønstre en enhet i Fairfield, og rådet anbefaler at det mønstres Speidere. Dette skjer i tredje måned.

Ghoried, Edlin, Abbatour og Duerlin stille med en enhet Infanteri hver. Carecas, under baronen, mønstrer tre enheter elite-infanteri.

II – Eksperimenter

Varis og Tristan lager og eksperimenterer med ringer som skal holde Varis i live lenger. I teorien. Vi tester det på The Dungeon, hvor Mia slår Varis is magen med en liten stridshammer, Tristan merker ingenting, Tristan dasker til Varis, som sier “Du slår som en innkeeper”. Mia ser rødt, og bringer stridshammeren ned på tærne til Vars. Vi konkluderer derette at ringene virker som de skal, og skåler for suksess.

II – Tiden før invasjonen

Det er lenge siden vi har vært på eventyr, og Tristan kjeder seg. Han sliter også økonomisk, men det sier han ikke høyt.

III – Eventyr

Vi må ut på eventyr. De dype veiene venter oss.

IV – Vaktposten er fornøyd med bedre mat og utstyr, og vi møter den andre kartleggingsgruppen. Vi utveksler informasjon om hva som skjer. Jeg gir de dokumenter som unntar dem fra verneplikt, i tilfelle de kommer ut for folkene til greven som ser etter frivillige. Vi undersøker de dype veiene østover, og nordover i Y-krysset. Det er 5 sideganger, og den ender i et steinras. Det går an å komme seg inn i steinraset en liten stund, men ikke for Tristan, og selv om jeg ikke kommer gjennom, finner jeg et brukbart lite rom der inne som kan brukes som leirområde.

Tilbake, og inn en sidegang finner vi et område som patruljeres av Oroger. Vi finner campen deres, og lister oss forbi. Ned et utrast hull kommer vi ned på andre siden av steinraset, i den brede gangen. Denne følger vi nord-østover, camper i en tverrhule, og videre dagen etter til gangen er murt igjen, tvers over, med bare to små døråpninger. På baksiden er det et enormt hull, som går opp og ned. Den brede dvergegangen ser ut til å fortsette på andre siden, men er helt murt igjen.

VI – Tharkaldypet?

Jeg klatrer ned, og ned, og ned… Det er en langt større hule helt nederst, fylt med et synlig lag gass langs bakken, og en tykk lukt av noe ukjent. Jeg ser en lang, lang hale, stor som kroppen min helt i enden, og tykkere bortover, som forsvinner inn i et annet rom, og råtnede dyreskrotter langs bakken.

Jeg klatrer langs veggen, og opp i taket igjen, til jeg ser hele dyret. Det er et enormt dyr, av litt samme stil som steinulven, men sikkert 100 ganger større. Jeg klatrer helt opp, og finner en kuppel, med en stål-lem som er umulig å åpne nedenfra. Jeg klistrer fast en lapp med “Telchar var her” for moro skyld, og klatrer ned.

På vei tilbake sjekker vi sidegangene. En av de ender i en ståldør, hvor bare en av låsene er mulig å åpne for noen uten nøkler. (meg). Når jeg går bort fra stedet etter en teologisk disputt med Tristan, hører jeg et kjempelyd, Varis har brukt magi for å forsøke å knuse døren. Den ser nå ut til å være mulig å åpne. Litt knusing med slegge, og en lyd til, åpner døren. Vi hører og merker en romling i bakken, det kan være det store monsteret som våknet.,,Vi finner, inne i rommet, en sprukken krukke med grønn væske, kondensering av gassen fra dragen.

Den grønne væsken eter gulv, stein, glass, metall, og alt annet. Tristan forsegler krukken igjen med en håndbevegelse, og vi har med en del av væsken tilbake. Vi hører periodisk panikk-skrik, og finner ut at det er folk som faller ned fra lemmen ned ti dyret.

En redningsaksjon med mye edderkoppspinn og flygende alv gjør at vi redder tre av dem, men mange faller ned forbi Varis og meg, og blir spist av dyret der nede. Vi kommer tilbake uten skatter, men med en krukke med noen liter grønn væske, som Telchar og Mia skal forske på.

XII – Spicy uhell

Den grønne væsken viser seg å spise gjennom alle kjente ting, men fungerer utmerket som krydder i dvergenes steinretter. Dessverre gjør den disse veldig giftige for mennesker, og Tristan må helbrede en gjest som kollapser, og nå ligger på rom 7.

Krisen avverges, men jeg skylder nå Tristan en dyr diamant.

XIII – Provinsen blomstrer både økonomisk og i Lille Erbannien.

Roelir

I – I tiden fram til første sommermåned samles Grev Theodors hær. Tristan lager en ordentlig ståldør med lås (DC 24) til hvelvet og lager to glyphs.

XXVII – Hæren drar fra Fairfield. 200 speidere, 200 infanterisoldater, Kaptein Lamore og Grevens livvakter. Inkvisisjonens soldater, paladiner og lærlinger blir også med utenom fem soldater, Kaylen Stonetrider som vokter hovedkvarteret i Fairfield.

XXIX – Hæren ankommer Mierfield. Varis ønsker å la seg døpe. Briende er meget trist over at døpefonten er igjen hjemme. Tristan ser lengselsfullt mot goblinfortet, nå som han har drøyt 400 mann i ryggen. ”Neste gang!”