557 – Andre sommermåned

Kart 557

Hertug Diem inviterer til kroningsseremoni. Great Lord Telchar forsøker å blidgjøre befolkningen i Tier. Varis samler krefter som forberedelse til stort rituale og jobber med å få oversikt over innholdet i kisten.

Bartholomeo har sendt diplomat til Aerele, hvor det forhandles ivrig om fred, ikkevold, handel osv. Diplomaten er invitert til kroningen, det er også regenten fra Ilien.

Hertug Diem inviterer nærmeste adelen til seremoni med innskriving i Boken, samt representanter for naborikene.

Hertugen krones i eget palass foran en relativt liten forsamling, bestående av venner, nær adel og diplomater.

Varis finner ut at Aerith har sortert innholdet i kisten godt. Det står ikke direkte noe sted, men han får inntrykk av at han bør starte med å forstå det som er på toppen. Med på lasset følger det magiske kartet, som er i form av en rull. Varis’ oversettelse av talen er trolig noe feil, det som han oversatte til skyggen trolig er et gammelt alvisk uttrykk for ondskap/landeplage mer enn skygge. Han skriver en bedre oversettelse med forklaring og sender tilbake til Bartholomeo med diplomaten. I kisten er det også en del skrifter om magi som er relatert til dimensjoner og teleportering. I tillegg har hun forsket fram en alternativ måte å gjøre ritualet på som Varis kan inkorporere i eget rituale.

Hertugen lykkes ikke helt med sine diplomatiske fremspring overfor Ilien og Aglondier, men finner ut at yppersteprestinnen av Nesirie fremdeles er ugift.

557 – Tredje sommermåned

Great Lord Telchar mønstrer infanteri i Tier, slik at provinsen har sine egne styrker å være stolte av.

557 – Første høstmåned

Etter Hertugens kroning brukte han 88 RP for å knytte seg sterkere til landet.

Varis gjennomfører ritualet sitt i Fairfield, 15 GB går opp i røyk og det er ingen tegn til at noe som helst skjedde, bare masse styr og ståk. “Antiklimaktisk og veldig dyrt,” sier Telchar og henger med leppa, mens Varis virker veldig entusiastisk.

All energien har essensielt gått gjennom skyggeverdenen. Varis’ kart viser at søylen i Osoerde er nær perfekt igjen.

Great Lord Telchar trener opp styrkene i Tier.

Varis får sending fra Bartholomeo med gratulasjon om ritualet, sier at det var viktig og riktig for Anuire, og han vet at vi har påkostet mye for å gjøre verden den tjenesten, likefullt har han behov for å be om en tjeneste. Det er mye mer enn 25 ord når han er ferdig. Varis takker, og spør hvilken tjeneste Barthe behøver. I forbindelse med de tingene han studerer trenger han et eksempel på det han tror er enten en blomst eller en krystall som vokser i Tharkal-dypet, men i Skyggeverdenen. Barthe kan få åpnet veien inn, han hadde også tenkt å be en av Haelyns mest sanne tjenere om å slå følge på oppdraget, det er viktig å ha noen som er ankret i Haelyns lys til å lede veien ut derfra. Varis spør om det haster. Barthe tror vi er på et kritisk punkt i historien, og desto før man kan ta det riktige valget, desto bedre er det. Dette vil hjelpe Barthe med å finne ut av hva det riktige valget er.

Telchar og Varis drar og besøker Theodore, og forteller om Bartholomeos hellige oppdrag.

Theodore forteller at innskrivingen i boken fungerte, og både boken og ringen gir ham en bekreftelse på at han er rettmessig hersker i landet.

Barthe får ordnet en inngang i Bliene fra en dvergisk landsby oppe i fjellene.

Det vil være noen prester til å ta imot dere i Deismar Point siste gudsdag i måneden.

Alle gjør sine forberedelser før reisen, utnevner arvinger og andre lure ting.

Reisen går greit til tross for alle bønnene.

De blir tatt imot av noen prester, og har fått ordnet overnatting i Deismar Point. Morgenritualet tas i prestenes teltleir neste dag. De ledes av noen prester inn til teltleiren, hvor det står en æresvakt av elitesoldater, og det er samlet mange prester foran en steinportal som er reist for anledningen. Det er tydelig at det skal samles og brukes mye energi. I fronten av æresvakten står en dame i veldig flott plate, med tohåndssverd og skjold, og oppakning som sier at hun skal på reise. Det viser seg å være Kaela Balann, og Theodore synes hun minner mer og mer om søsteren, og antakeligvis er i bedre fysisk form av søsteren. I det morgensolen står opp er det nesten så man ser hun har vinger. Kaela har en moderne krigeroppakning som er rask å få av. Rustningen er nøytral Haelyn-halfplate med en stor innpreget sol. Kappen har Haelyns kniv-symbolet. Telchar legger også merke til at hun har noe ekstra oppakning mellom ryggen og skjoldet, en lett sekk med de aller viktigste tingene.

I det solen titter gjennom portalen og havner i senter der, tar en prest et stort fat med en væske, og hiver det inn mot portalen. Væsken stanser i portalen og sprer seg ut, nesten som et slags speil.

Kaela går først inn, det er som om hun går inn i vann.

På den andre siden av portalen er det fryktelig mørkt. Man står essensielt det samme stedet, men det er ingen portal, ingen teltleir, og et mørkt, mørkt landskap hvor man ser konturene av Deismar-fjellet. Himmelen er helt svart, det er ingen stjerner. Det lille lyset kommer ikke fra noe åpenbart sted.

De kommer etterhvert frem til gruvelandsbyen, hvor halvinger piskes av arbeidsledere som ser ut som en feil type ikke-menneske-ikke-alver. En halving sitter i bur, Kaela og Varis gir ham vann og spør ham ut, han sitter i bur fordi han ble syk (dårlig ben). Arbeidslederne liker dårlig at gjengen står samlet rundt buret og prater med halvingen. Gjengen finner ut at loven sier at klarer man ikke jobbe, så må man sitte i buret til man har lært. Kaela forbinder beinet og sørger for at det blir friskt neste dag. Dette er konflikterende for Kaela, Varis har problemer med det at halvingene piskes og plages, men har ikke noen god løsning på det at det er de samme som sørger for at halvingene har mat. Arbeidslederne sier at de kan rekke vertshuset i neste by hvis de drar nå. De konkluderer med at det ikke vil tjene noe godt å gjøre noe nå, at dette dessverre er feil sted å ta kampen mot ondskapen.

Telchar speider foran, og ser noen store kattedyr på omtrent sin egen masse, han forsøker å finne ut om de er nysgjerrige eller territoriale av seg. De viser seg å være skeptiske og litt skye.

Vel framme forhandler Telchar med vertshusholderen om hva som er verdifullt for hvem, og Telchar finnre ut at det viktigste er hva som er verdifullt for dem, ikke for følget. Han får dermed en god pris etter vår målestokk, og et enkelt rom og kjip grå velling med hardt brød.

Neste dag reiser de videre, etter at Telchar har funnet litt mer ut av skikker og tidsforløp, og at herskeren i området er Hertug Ashdew. Det viser seg at de som var arbeidsledere er en slags herskerrase, ellers er det bare halvinger. Herskerrasen rir bl.a. på vandøde hester …