Etter et vertshusopphold, reiser følget videre og forsøker å finne den mest effektive og trygge ruten til det som tilsvarer Fairfield by i Skyggeverdenen. De er på veien sørover i retning av det som tilsvarer Ariele by, da de ser en hær komme ut av byen. Etter litt krangling blir de enige om at det beste er å ikke plassere seg i en posisjon hvor hæren vil måtte bry seg om dem, og går ut på en liten sidevei for å komme seg i omtrentlig riktig retning. De lykkes med det, og klarer å holde en lav profil videre på reisen.

Ved der de forventet å treffe på noe som liknet på Spider River, så er det en dyp og bred kløft, og langt nede i kløften renner en liten elv. Det er tydeligvis flere forskjeller mellom Skyggeverdenen og Cerilia … De diskuterer hvordan de skal komme seg over, og etter mye om og men og spekuleringer fra Varis i hvordan han best kan få flydd folk over, klarer han å få tre av følget til å fly først, og så skal han og Telchar fly etter. Det går helt strålende inntil de er halvveis, hvor de plutselig slutter å fly og begynner å falle fritt. Varis tenker fort, og får bremset fallet for Theodore, og laget en kraftfelt-sklie for å berge de andre. Samtidig har Telchar forsøkt å glidefly over for å redde noen, men det fungerer litt dårlig, og det ender med at Tristan og Kaela faller i vannet. Telchar klarer å få fanget dem med et nett, og heldigvis klarer alle seg bra i land på den andre siden av elven, men Varis er igjen … Varis pønsker mye, og tar til slutt med seg Telchars og sin oppakning og flyr sakte ned til elvebredden, hvor han slår leir og mediterer under en trygg dom inntil neste dag, slik at han er bedre forberedt. Han bruker mye tid på å planlegge hvordan han best kommer over på den andre siden.

De andre har gjort seg litt kjent med det nærmeste området, som er ekstremt ugjestmildt. Det er stein, stein og atter stein, og et digert totalt renplukket skjelett.

Neste dag flyr Varis høyt og høyere enn høyt, og deretter østover, til flyvingen slutter å fungere. Så faller han, og ved hjelp av en finstemt kombinasjon av bremsing av fall og kraftsklier, klarer han å lande elegant ved siden av de andre.

Deretter slår de leir igjen, slik at Varis kan være klar til eventuelle farer som skulle dukke opp.

Neste dag eksperimenterer Varis litt med seg selv og Telchar, og finner ut at flyving fungerer på denne siden, så det må ha vært en slags magisk grense som skapte problemer. Telchar bruker også litt tid på å snike seg litt rundt og speide, og oppdaget blant annet at det var et enda større dyr som kanskje var likt det de fant renplukket, og det gikk levende rundt og så veldig farlig ut. I tillegg så han noen ting som laget lyder som minnet litt om det flaggermus gjør, så han sniker seg fort unna. Den natten sover de under Varis’ beskyttende dom, og de ser at det er noen fugler med veldig skarpe nebb som flyr rundt … Neste morgen er de glade for det valget, de finner et fullstendig renplukket lik av det store monsteret som gikk rundt dagen før.

De sover under domen de de påfølgende nettene også, helt til de kommer fram til Fairfield, som i Skyggeverdenen er et fort, beskyttet med solide trevegger og digre, spisse staker. Men «Fairfield» er helt tom. De finner seg et hus de kan gjøre opp ild i, og pussig nok, etter en stund, kommer en halving-kvinne inn og får ta del i maten, noe hun er takknemlig for. Varis er litt skeptisk til nykommeren, men etter å ha pratet en stund, lærer de ganske mye om hvordan tilstanden er i denne delen av Skyggeverdenen, om de farlige fuglene, osv., at halvingene gradvis har flyttet ut av det som tilsvarer Roesone pga. de farlige endringene der og at det er vanskelig med mat. Det fins noen geléaktige skapninger som fortærer alt organisk i sin vei, og som de av og til må ofre kyr til for å få lurt dem unna bosetninger. Hun uttrykker at hun skulle ønske hun kunne sett solen, og de gjør en avtale om at hvis hun kan lede dem til Skyggeverdenens ekvivalent til det som er Tharkal-dypet i Cerilia, så vil de gjøre det de kan for å hjelpe henne over til Cerilia. Tristan er forbauset over at hun ikke selv kan krysse mellom de to verdenene, hun har aldri hørt om konseptet. Alle unntatt Varis og Kaela deler gledelig nesten alle sine hemmeligheter om hvorfor de er i Skyggeverdenen, hvordan ting er i Cerilia, Deep Roads, osv. osv., og Varis må hysje på Tristan når Tristan holder på å skulle begynne å mase om magien til Varis.

De reiser videre, og godt hjulpet av halvingen, finner de ly i huler og får på den måten beskyttet seg fra de skumle dyrene, uten behov for å bruke magi.

Etter mye om og men kommer de seg opp i noen fjell, omtrent i det som tilsvarer Belan, hvor de etterhvert er høyt nok oppe til å slippe å bekymre seg for fuglene. De finner et hull som må være Tharkal-dypet, og Telchar klatrer ned …

Telchar finner en tilsvarende grotte til det som var i Cerilia, men ingen tegn til Deep Roads. I grotten er det mange store krystaller, og Telchar gjetter seg til at det må være dette Bartholomeo mente. Han finner en som er så stor som han komfortabelt kan klare å bære med seg, og brekker den løs. Det «blør» sort av krystallen og der han knakk den løs, og så begynner det å rumle. Han klatrer fort oppover, og må stanse for å ikke bli truffet av stein som faller ned. Det singler i knuste krystaller, og hver gang krystaller blir knust, rumler det igjen. Slik gjentar det seg, men Telchar er flink og unngår å bli truffet, og kommer seg ut. Rumlingen avtar heldigvis.

Deretter snakker gruppen om hvordan de skal komme seg hjem igjen, og hvem som skal bli igjen, fordi de bare har ringene som kan få fem hjem, og den ene plassen er nå lovet bort til halvingen. Kaela argumenterer for at hun skal bli igjen, og trekker fram en pakning med et teppe, som inneholder The Book of Law. Varis argumenterer for at han burde bli igjen med henne, han tenker på de undertrykte halvingene, men får ikke framført argumentet verbalt før han må gi seg på det – Kaela understreker nemlig at det er viktigere at de er i Cerilia. Ingen er helt betrygget av at Kaela blir igjen alene med Book of Law, men det gir henne kanskje gode sjanser til å komme tilbake. Eller er boken tapt?

Kaela legger ut teppet, som har arkane symboler på seg, og en ring, og hun fremfører et rituale fra boken. Theodore går først gjennom, og deretter de andre, med Tristan til slutt. Alle takker Kaela for sin innsats og sitt offer.